As usual it´s been a while since last update. Many of you probably don´t know that Sanna and I have moved back to Norway. We had thought that we would stay in Moravian Falls, NC, till December this year. That´s what we believed when we moved to the US, but God wanted it otherwise. In the end of June we were asked to be part of a church plant in Oslo, the capital city of Norway. The church will be a Catch the Fire church and is under Toronto Airport Christian Fellowship (TACF). It´s starting September 20th and Sanna and I will be the youth leaders there.

It took some time before we reached the decision to go for it. We prayed a lot about it and sought counsel from friends. From Proverbs 11:14 we learned that “where there is no guidance the people fall, but in abundance of counselors there is victory.” This is true and we´ve experienced it. All the wisdom, guidance, input and prayers we got from our friends on the mountain is priceless! They advised us on how to go forth, how to conduct ourselves, the right protocol etc. And they all asked the Lord for direction for us. One thing that was very special for us was when David and Adam (two superb friends) came from High Point and Winston Salem to get together with us and pray with us. That was precious. We thank God for such true friends. When we left them and flew home to Norway we knew that we were on the right way and that God really had called us home again. But it wasn´t only easy to go home…

Before we moved to the USA we sold many of our belongings and our car, and we moved out of the house we rented from the military. So now we´re in a situation where we can almost start from scratch, hehe. We have an advantage over the world and that is that God has promised to take care of us, and He will! He has always been faithful to us before and God never changes. So it´s all good. I have an interview for a job on Tuesday, so please pray for me that I get the right job there. We´re also looking for a house, but before I have a job we will not get a loan and cannot buy anything. But at least we´ll know what´s on the market by the time we are able to purchase. And we won´t stop anyone from giving us a house and a car either, hehe.

God has taken good care of us! If it wasn´t for Him we wouldn´t even have been here now. We didn´t have money for the plane tickets back home but He provided for us through friends. Thank you, Jesus! Our friends back in Moravian Falls also helped us a lot while we were there and before we left they threw us a farewell party. We had an awesome time that evening! I think it was about 30 people there that came to wish us the best for the next chapter in our lives. We are so blessed!

Now we´re staying with Jostein and Reidun, one of the pastor couples, and it´s great to be here. They make us feel at home and they help us look for a house. We want to buy a place that has potential so that Sanna can fix it up so we can sell it with profit. Good plan, let us see what we can find.

I don´t want to write too much here so it will not be too much for ya´ll to read. God bless all of you who have read this far. We love you with the love Christ Jesus has given us for you. You are amazing people and God has awesome plans for you! Grace be with ya´ll!

Sanna and I are now in our hotel room in Bogota. We´ll stay here tonight and fly to Riohacha, Colombia tomorrow morning. That´s where we´ll stay this week and minister in different churches every day.

This is just a short post to let you know that we´re safe so far and God is faithful and true to His word.

To all of you who pray for us, thank you so very much! I´m sure that we don´t even know the full impact it does when you pray. We need it very much down here! When we as christians agree in prayer, God will give to us according to our prayers as long as we pray His will. And we want to see many people saved, healed and delivered while we´re here in Colombia.

God bless you all and it would be awesome to hear from you during the week.

In Christ,
Krister and Sanna

1. Direkte personangrep og kritikk mot navngitte personer, menigheter og tjenester er ikke noe som vi kan stå inne for å ha på bloggen vår, selv om det ikke er skrevet av oss selv.

Jesus forteller oss at noe av det værste vi kan gjøre er å være en snublesten. Han sier i Matteus 18 at det ville være bedre for den personen å ikke være født enn å bli en snublesten for en av “disse små som tror på Meg”. Han gav oss klare instrukser om hvordan vi skulle gå frem med en bror eller søster som er i synd — slik at vi ikke skulle bli snublestener. I Matteus 18:15–17 står det at vi først skal gå personlig og ta det opp med han/henne. Dersom det ikke hjelper så skal en ta med seg en eller to andre slik at vitners nærvær skal hjelpe til med å holde det ærlig, og prøve igjen. Bare dersom ikke det hjelper skal en ta det med menigheten. Men selv da kan det eneste motivet bak handlingen være ren kjærlighet for den en mener har trådd feil, for å korrigere, ikke for å blottlegge og dømme. Gud skal være dommeren og Han er i stand til å korrigere sine barn når de trår feil. Vi har ingen rett til å innta den rollen for Han, da setter vi oss selv høyere enn Han. Når vi kritiserer andre så kritiserer vi også Gud og den jobben Han gjør. Kritiserer vi noens lederevner så er det også Guds lederskap vi klager på. Vi sier med andre ord at Han ikke klarer å korrigerer sine egne barn.

Skriftene viser til to handlinger som foregår kontinuerlig foran Guds trone. Det er disse to som er hovedpunktet i krigen mellom Guds rike og mørkets rike. Den ene handlingen er forbønn: Jesus “lever for å gå i forbønn for dem”, Heb 7:25. I den grad vi står ved Ham, vil Jesus bruke oss til å gå i forbønn, for vi er kalt til å være “et bønnens hus for alle folkeslag,” (Mark 11:17). Den andre er anklage: satan blir kalt “anklageren blant brødrene våre, han som anklaget dem framfor Gud dag og natt”, (Åpenbaringen 12:10). Som vi vet så er satan kastet ut av himmelen og har ikke lenger tilgang til Guds trone. Men det har vi som er de hellige. I den grad vi gir fienden adgang i livene våre vil han bruke oss til å utføre den djevelske handlingen for han, å anklage våre brødre og søstre foran Guds trone.

Det er noen utrolige vers i Jesaja som lyder slik: “Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, din legedom skal snart springe ut, og din rettferdighet skal gå framfor ditt åsyn. Herrens herlighet skal følge etter deg. Da skal du påkalle, og Herren skal svare. Du skal rope, og Han vil svare: “Her er Jeg.” Hvis du tar åket bort fra din midte, slutter å peke finger og å tale ondt, hvis du åpner din sjel for den sultne og metter den ydmykede sjel, da skal ditt lys renne i mørket, og ditt mørke skal bli som høylys dag.” Jesaja 58:8–9

Vi er lovet at dersom vi tar bort åket av kritikk fra vår midte (som her er omtalt som å “peke finger og å tale ondt”) vil vårt lys bryte fram, vår legedom vil komme hurtig, Guds herlighet vil følge oss og Gud kommer til å svare på bønnene våre. Det er muligens ikke noe annet som har makt til å endre Kirken, og livene til hver troende, så radikalt som det å snu vår kritikk til forbønn. Det er også mulig at avhengighet av kritikk er hovedgrunnen til at det er så lite lys, så lite helbredelse, så lite av Guds herlighet og så få bønnesvar i Kirken i dag.

“Tal ikke ondt om hverandre, brødre. Den som taler ondt om en bror og dømmer sin bror, taler ondt om loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke lovens gjører, men dens dømmer. Det er én Lovgiver, det er Han som har kraft til å frelse og til å føre i fortapelse. Hvem er da du som dømmer en annen?” (Jakob 4:11–12)

Det er de i dag som tolker Bibelen dithen at det kreves av de at de dømmer folk offentlig og advarer mot ting de ikke selv forstår. Det er folk som ikke kan godta noe Gud gjør dersom Han ikke har diskutert det med de først. Det er også noen som ikke klarer å ta imot noe fra Gud som kommer gjennom folk som en ser på som mindre moden enn seg selv, mindre åndelig enn seg selv, eller fra noen som ikke har vært frelst like lenge som en selv, eller bare fordi de ikke ser ut slik en forventer.

Dette er stolthet. Når vi kritiserer noen andre er det fordi vi ser på oss selv som bedre enn de. Dette fører til noe en virkelig bør frykte — Guds motstand. “…Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.” (Jakob 4:6). Det ville vært bedre for oss å ha alle demonene i helvete mot oss enn Gud!

Det er mange unnskyldninger som blir brukt av folk for å omgå Guds gode ordning for hvordan en skal behandle en bror eller søster som lever i synd. For eksempel: “når de har en offentlig tjeneste så har vi rett til å eksponere de offentlig” eller “jeg visste at han ikke ville høre på meg.” Men Gud visste jo at ikke alle ville komme til å høre på oss for det kommer tydelig frem i og med at Han gav oss tre trinn på fremgangsmåten sin. Når det gjelder argumentet om offentlig tjeneste så holder ikke den logikken for alle har en offentlig tjeneste i større eller mindre grad. Hvem bestemmer at en tjeneste har blitt så offentlig at det frigjør oss fra å følge Guds Ord?! Den som tar seg slike friheter med de klare retningslinjene til Jesus har i følge det jeg ser påropt seg myndighet til å legge til Guds Ord.

Hvis vi tror at en som har en stor menighet eller tjeneste lever i synd, og vi ikke er i stand til å overbevise han med vår gave til å bedømme ånder, da la oss ikke være den som utøver dommen. Begynne ikke å anklage — gå i forbønn! Vi må ha tro for at Gud vil ta seg av sine egne, og dersom ikke vi når frem så må vi ha tro for at Gud vil gjøre det i Sin tid. Dette er for å beskytte oss selv fra en verre skjebne enn vår bror som er i synd — å bli en snublesten.

Dersom vi ikke har fulgt Jesus ord fra Matteus 18 så har vi absolutt ingen rett til å snakke med andre om synden, og langt mindre å gå offentlig med det. Selv det vi kaller å “få en annens syn på saken” er noe Gud vanligvis vil kalle sladder. “La dere ikke forføre; Gud lar seg ikke spotte. For det et menneske sår, det skal han også høste.” Gal 6:7

“Brødre, hvis et menneske blir grepet i en overtredelse, skal dere som er åndelige vise en slik til rette med en ydmyk ånd. Og pass deg selv, så ikke du også blir fristet.” Gal 6:1

2. “Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på. Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte” 2.Tim 2:14–15.
Disse versene er styrende for hvordan innlegg og kommentarer skal være som blir postet på bloggen vår. Når noen er uenige med oss så er det helt greit og faktisk også helt ufarlig Vi ønsker å presentere våre synspunkter og svare på kommentarer på en rett måte (ref 2.Tim 2:14–16 og 23–25, Kol 4:6, 1.Pet 3:15–16).

Hvis noen mener at vi ikke legger fram Sannhetens Ord på en rett måte så er det fint om vi får vite hva det gjelder, spesifikt. På den måten kan vi enten forklare bedre hva vi mente eller vi får ny innsikt og kunnskap om Gud gjennom samtaler med dere.

Fra nå av kommer vi ikke til å slette kommentarer i bloggen vår, men kommentarer blir heller ikke godkjent (og da blir de heller ikke lagt ut) dersom vi mener de inneholder noe der som vi ikke ønsker å presentere basert på det jeg har skrevet allerede i dette innlegget. Om noen slike kommentarer kommer inn vil avsender kontaktes dersom han/hun har lagt inn mailadressen sin, og så blir vi enige om hva vi gjør med kommentaren.

Alle kan si hva de mener. Men man har ikke rett til å få sagt alt hvor som helst. Ei heller i vår blogg. Jeg håper at ikke dette har skremt noen fra å svare på innlegg eller diskutere med andre her. I stedet så håper jeg at dette kan gjøre at vi alle tenker oss om før vi poster noe her og til daglig når vi snakker med hverandre. La oss huske på at “kjærligheten dekker over en mengde synder.” (Jakob 4:8b)

Guds fred!