Da har jeg kom­met til min første bokan­meldelse som Ark Lesevenn. Første bok ut er Pizza Par­adiso, en bok av Jan Vardøen. Det første jeg la merke til da jeg åpnet boken er at den er stapp­full av nydelige, farg­erike bilder! Jeg fikk lyst til å dra til Napoli selv og oppleve byen hvor mange av bildene er tatt. Boken er veldig flott og inspirerende!

Vardøen har klart å skrive en bok som nærmest blir en hyllest til piz­zaen, og som lar leseren ta del i hans liden­skapelige forhold til ret­ten. For­fat­teren forteller oss blant annet litt om hva som er kor­rekt å drikke til piz­zaen i Napoli; ØL. Hvis en ikke drikker alko­hol er det lov med min­er­al­vann. Til nøds cola, hehe. Her går Vardøen et skritt i ret­ning mot å fornorske piz­zaen og sier at ALT er god­tatt her til lands. “Det finnes ingen feil, bare ren nytelse!” Godt er det, da under­teg­nede aldri har hatt øl i kjøleskapet. Cola der­i­mot… hehe. Innimel­lom alle opp­skriftene kom­mer under­hold­ende anek­doter og trivia som gjør boken artig å lese gjen­nom. Der­som noen skulle ønske å bygge en piz­za­ovn i hagen finner en punkt for punkt hvor­dan det kan gjøres bak­erst i boka. Det er bare å sette i gang!

En bokan­meldelse av en koke­bok kan ikke bli ful­lkom­men uten at jeg prøver meg som kokk, eller piz­z­abaker i dette til­fel­let. Det viste seg raskt at piz­z­abun­nen ikke var av den “norske” typen som er fer­dig på 1–2-3. Selve det å sette deigen var ikke noe pes for en hard­barka baker som meg, men etter å ha satt deigen leste jeg videre i opp­skriften: “La deig­bal­lene stå på på bret­tet i 2–3 timer i romtem­per­atur.” Allerede der såg jeg at det ikke kom til å bli pizza på oss den dagen…

Deig­bol­lene etter 3 timer heving

Jeg ful­gte tipset i boka om å opp­be­vare deigen i kjøleskapet over natta. Dog var det én ting som ikke var nevnt i boka; nem­lig at det kunne være lurt å ha plas­tikk over/rundt deigen. Da jeg hen­tet den ut neste dag hadde den tør­ket litt og fått en sko­rpe. Kan det være noe av grun­nen til at den fer­dige piz­zaen ikke ble like luftig og boblete som i boka? Til tross for sko­r­pen var deigen fan­tastisk å jobbe med! Jeg har aldri opplevd bedre piz­zadeig! Det var så lett å få den utover, så her skal piz­zamester Jan ha ros!

En litt tørr deig var ikke nok til å stoppe meg! Jeg hadde valgt meg ut en opp­skrift som såg ganske enkel ut: “Pane Angelo” fra s. 73 i boka. Jeg hadde kjøpt inn godt smør, blad­per­sille og fersk moz­zarella og var klar til å ero­bre pizzauniverset.

Ingre­di­ensene linet opp klar til bruk

Slik såg det ut før jeg put­tet piz­zaen i ovnen:

Jeg hadde satt ovnen på maks varme, men vet ikke om det ble helt godt nok. Det skulle bare ta noen få min­ut­ter å steike piz­zaen, men jeg hadde den i flere min­ut­ter uten at den fikk noe som helst farge… Piz­zaen skulle være fer­dig når den er “brunet godt, osten har smeltet og deigen har puffet seg opp og er gjen­nom­stekt.” Vet ikke hva som gikk galt, men slik såg det ut da min var “ferdig”:

Under­veis ble fam­i­lien informert om nærmeste nødut­gang og hvor brannslukn­ingsap­pa­ratet var plassert, hehe

Ser abso­lutt ikke like bra ut som den i boka

Jeg ble litt skuf­fet, men Jan sa i boka at det kunne være greit å lage litt ekstra deig da det var helt nor­malt at ikke alle piz­za­ene ble per­fekt ved første forsøk for nyb­eg­yn­nere. En må finne ut av hvor­dan ovnen sin fun­gerer. Der­som det ikke ble varmt nok kunne en investere i en piz­za­stein. Får se. Kan­skje en annen gang. For å få resul­tatet til å bli litt likere bildet i boka måtte jeg jukse lite­granne (satt fak­tisk ved siden av Ingrid Espelid på toget fra Oslo til Hamar for noen år siden. Det ble en fin tid med snakk om helse og ernæring). Jeg stekte litt kylling og la det på piz­zaen. Da ble det slik:

Per­fekt

Jeg anbe­faler boka til alle som har lyst til å lære mer om piz­z­abak­ing, trenger noen gode opp­skrifter fra en piz­zamester, liker bøker som er let­tlest og som også set­ter pris på estetikk. Pizza Par­adiso er en fan­tastisk flott bok!