I for­rige post skreiv jeg at jeg skulle legge ut en fork­lar­ing på hvor­for kom­mentarene ble slet­tet under inn­legget “Ekte vs falske pro­feter”. Grun­nen til dette er flerdelt og jeg ønsker her å gjøre rede for noen av dem. Det som føl­ger under er særlig ret­tet mot inn­legg som er av kris­ten karak­ter, men gjelder selvsagt for alle innlegg.

1. Direkte per­so­n­an­grep og kri­tikk mot navn­gitte per­soner, menigheter og tjen­ester er ikke noe som vi kan stå inne for å ha på bloggen vår, selv om det ikke er skrevet av oss selv.

Jesus forteller oss at noe av det værste vi kan gjøre er å være en snublesten. Han sier i Mat­teus 18 at det ville være bedre for den per­so­nen å ikke være født enn å bli en snublesten for en av “disse små som tror på Meg”. Han gav oss klare instrukser om hvor­dan vi skulle gå frem med en bror eller søster som er i synd — slik at vi ikke skulle bli snublestener. I Mat­teus 18:15–17 står det at vi først skal gå per­son­lig og ta det opp med han/henne. Der­som det ikke hjelper så skal en ta med seg en eller to andre slik at vit­ners nærvær skal hjelpe til med å holde det ærlig, og prøve igjen. Bare der­som ikke det hjelper skal en ta det med menigheten. Men selv da kan det eneste motivet bak han­dlin­gen være ren kjærlighet for den en mener har trådd feil, for å kor­rigere, ikke for å blot­t­legge og dømme. Gud skal være dom­meren og Han er i stand til å kor­rigere sine barn når de trår feil. Vi har ingen rett til å innta den rollen for Han, da set­ter vi oss selv høyere enn Han. Når vi kri­tis­erer andre så kri­tis­erer vi også Gud og den jobben Han gjør. Kri­tis­erer vi noens led­erevner så er det også Guds led­er­skap vi klager på. Vi sier med andre ord at Han ikke klarer å kor­rigerer sine egne barn.

Skriftene viser til to han­dlinger som foregår kon­tin­uerlig foran Guds trone. Det er disse to som er hov­ed­punk­tet i kri­gen mel­lom Guds rike og mør­kets rike. Den ene han­dlin­gen er for­bønn: Jesus “lever for å gå i for­bønn for dem”, Heb 7:25. I den grad vi står ved Ham, vil Jesus bruke oss til å gå i for­bønn, for vi er kalt til å være “et bøn­nens hus for alle folkeslag,” (Mark 11:17). Den andre er anklage: satan blir kalt “anklageren blant brø­drene våre, han som anklaget dem fram­for Gud dag og natt”, (Åpen­barin­gen 12:10). Som vi vet så er satan kastet ut av him­me­len og har ikke lenger til­gang til Guds trone. Men det har vi som er de hel­lige. I den grad vi gir fien­den adgang i livene våre vil han bruke oss til å utføre den djevelske han­dlin­gen for han, å anklage våre brø­dre og søstre foran Guds trone.

Det er noen utrolige vers i Jesaja som lyder slik: “Da skal ditt lys bryte fram som mor­gen­rø­den, din leg­e­dom skal snart springe ut, og din ret­tfer­dighet skal gå fram­for ditt åsyn. Her­rens herlighet skal følge etter deg. Da skal du påkalle, og Her­ren skal svare. Du skal rope, og Han vil svare: “Her er Jeg.” Hvis du tar åket bort fra din midte, slut­ter å peke fin­ger og å tale ondt, hvis du åpner din sjel for den sultne og met­ter den ydmykede sjel, da skal ditt lys renne i mør­ket, og ditt mørke skal bli som høylys dag.” Jesaja 58:8–9

Vi er lovet at der­som vi tar bort åket av kri­tikk fra vår midte (som her er omtalt som å “peke fin­ger og å tale ondt”) vil vårt lys bryte fram, vår leg­e­dom vil komme hur­tig, Guds herlighet vil følge oss og Gud kom­mer til å svare på bønnene våre. Det er muli­gens ikke noe annet som har makt til å endre Kirken, og livene til hver troende, så radikalt som det å snu vår kri­tikk til for­bønn. Det er også mulig at avhengighet av kri­tikk er hov­ed­grun­nen til at det er så lite lys, så lite hel­bre­delse, så lite av Guds herlighet og så få bøn­nes­var i Kirken i dag.

“Tal ikke ondt om hveran­dre, brø­dre. Den som taler ondt om en bror og døm­mer sin bror, taler ondt om loven og døm­mer loven. Men hvis du døm­mer loven, er du ikke lovens gjører, men dens døm­mer. Det er én Lov­giver, det er Han som har kraft til å frelse og til å føre i for­t­apelse. Hvem er da du som døm­mer en annen?” (Jakob 4:11–12)

Det er de i dag som tolker Bibe­len dithen at det kreves av de at de døm­mer folk offentlig og advarer mot ting de ikke selv forstår. Det er folk som ikke kan godta noe Gud gjør der­som Han ikke har diskutert det med de først. Det er også noen som ikke klarer å ta imot noe fra Gud som kom­mer gjen­nom folk som en ser på som min­dre moden enn seg selv, min­dre åndelig enn seg selv, eller fra noen som ikke har vært frelst like lenge som en selv, eller bare fordi de ikke ser ut slik en forventer.

Dette er stol­thet. Når vi kri­tis­erer noen andre er det fordi vi ser på oss selv som bedre enn de. Dette fører til noe en virke­lig bør frykte — Guds mot­stand. “…Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.” (Jakob 4:6). Det ville vært bedre for oss å ha alle demonene i hel­vete mot oss enn Gud!

Det er mange unnskyld­ninger som blir brukt av folk for å omgå Guds gode ord­ning for hvor­dan en skal behan­dle en bror eller søster som lever i synd. For eksem­pel: “når de har en offentlig tjen­este så har vi rett til å eksponere de offentlig” eller “jeg vis­ste at han ikke ville høre på meg.” Men Gud vis­ste jo at ikke alle ville komme til å høre på oss for det kom­mer tydelig frem i og med at Han gav oss tre trinn på frem­gangsmåten sin. Når det gjelder argu­mentet om offentlig tjen­este så holder ikke den logikken for alle har en offentlig tjen­este i større eller min­dre grad. Hvem bestem­mer at en tjen­este har blitt så offentlig at det frigjør oss fra å følge Guds Ord?! Den som tar seg slike fri­heter med de klare ret­ningslin­jene til Jesus har i følge det jeg ser påropt seg myn­dighet til å legge til Guds Ord.

Hvis vi tror at en som har en stor menighet eller tjen­este lever i synd, og vi ikke er i stand til å over­be­vise han med vår gave til å bedømme ånder, da la oss ikke være den som utøver dom­men. Beg­ynne ikke å anklage — gå i for­bønn! Vi må ha tro for at Gud vil ta seg av sine egne, og der­som ikke vi når frem så må vi ha tro for at Gud vil gjøre det i Sin tid. Dette er for å beskytte oss selv fra en verre skjebne enn vår bror som er i synd — å bli en snublesten.

Der­som vi ikke har fulgt Jesus ord fra Mat­teus 18 så har vi abso­lutt ingen rett til å snakke med andre om syn­den, og langt min­dre å gå offentlig med det. Selv det vi kaller å “få en annens syn på saken” er noe Gud van­ligvis vil kalle slad­der. “La dere ikke for­føre; Gud lar seg ikke spotte. For det et men­neske sår, det skal han også høste.” Gal 6:7

“Brø­dre, hvis et men­neske blir grepet i en overtre­delse, skal dere som er åndelige vise en slik til rette med en ydmyk ånd. Og pass deg selv, så ikke du også blir fris­tet.” Gal 6:1

2. “Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ord­krig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på. Sett alt inn på å stå din prøve over­for Gud! Vær en arbei­der som ikke har noe å skamme seg over, men som leg­ger fram sannhetens ord på rett måte” 2.Tim 2:14–15.
Disse versene er styrende for hvor­dan inn­legg og kom­mentarer skal være som blir postet på bloggen vår. Når noen er uenige med oss så er det helt greit og fak­tisk også helt ufarlig Vi ønsker å pre­sen­tere våre syn­spunk­ter og svare på kom­mentarer på en rett måte (ref 2.Tim 2:14–16 og 23–25, Kol 4:6, 1.Pet 3:15–16).

Hvis noen mener at vi ikke leg­ger fram Sannhetens Ord på en rett måte så er det fint om vi får vite hva det gjelder, spe­si­fikt. På den måten kan vi enten fork­lare bedre hva vi mente eller vi får ny innsikt og kunnskap om Gud gjen­nom sam­taler med dere.

Fra nå av kom­mer vi ikke til å slette kom­mentarer i bloggen vår, men kom­mentarer blir heller ikke god­kjent (og da blir de heller ikke lagt ut) der­som vi mener de inneholder noe der som vi ikke ønsker å pre­sen­tere basert på det jeg har skrevet allerede i dette inn­legget. Om noen slike kom­mentarer kom­mer inn vil avsender kon­tak­tes der­som han/hun har lagt inn mailadressen sin, og så blir vi enige om hva vi gjør med kommentaren.

Alle kan si hva de mener. Men man har ikke rett til å få sagt alt hvor som helst. Ei heller i vår blogg. Jeg håper at ikke dette har skremt noen fra å svare på inn­legg eller diskutere med andre her. I stedet så håper jeg at dette kan gjøre at vi alle tenker oss om før vi poster noe her og til daglig når vi snakker med hveran­dre. La oss huske på at “kjærligheten dekker over en mengde syn­der.” (Jakob 4:8b)

Guds fred!