Godt nytt år alle sam­men! I går kom vi hjem fra en liten uke på Dyrøya. Det var veldig kjekt å være der og få brukt til tid sam­men med den delen av fam­i­lien. Bare så synd at Vidar måtte jobbe hele romjula og nyt­tår­saften i tillegg..vi hadde gledet oss til å møte han.

Nå er vi som sagt hjemme og fam­i­lien er kom­plett igjen. Hera har nem­lig kom­met hjem etter å ha vært 6 mnd på ferie i nord. Det er utrolig herlig å ha henne her. Etter å ha tatt fly for første gang i sitt liv var hun helt slått ut når vi kom inn døra klokken 1800. Har for det meste sovet og bare vært på et par turer. Fikk for­resten hilse på Marita, Erick og Leah i dag og det var skikke­lig kult! Leah lo av fryd da hun såg Hera. “Vov-vov“‘en var ikke det min­ste skrem­mende. På avs­tand. De gan­gene Hera kom litt nærmt ble det litt blunk­ing på Leah og så kastet hun seg rett på baken og ville at vov-vov’en skulle forsvinne Kjekt var det. Lett å se at hun hadde veldig lyst å gå bort til hun­den, men at motet svik­tet litt. For denne gang. Neste gang blir det enda kjekkere.

Sanna er nesten like sliten som Hera. Det skyldes at vi snudde døgnet ganske kraftig oppe i nord. Det var et par dager at det var blitt helt mørkt igjen ute da vi endelig stod opp. Men det stop­pet ikke Sanna fra å være pros­jek­tleder på et stk snøh­est (av den typen en fak­tisk kunne sitte på) og minst 5 snø­lyk­ter. Det var kjekt å leke litt i snøen, har ikke vært skrem­mende mye av det i Bergen dessverre.

Ut på tur aldri sur, nå skal hun­den luftes