Siste kveld i nord for denne gang. I dag har jeg skrevet en skademeld­ing sam­men med en eldre herre på Dyrøya. Han ble ikke helt enig med seg selv men hadde to fork­laringer på hva som hadde hendt da spei­lene våre smalt sam­men for­rige lørdag. (Jada, vi skulle ha skrevet skademeldin­gen med en gang men vi var på veg til et bryllup og ble enige om å ta det en annen dag)
Fork­lar­ing nr 1: Jeg hadde stått stop­pet midt i veien og han hadde kjørt i 45 km/t. Han kunne ikke skjønne hvor­for jeg skulle stå midt i veien. Føl­gen var at spei­lene knuste.

Fork­lar­ing nr 2: Da han såg bilen min hadde jeg stått stille på top­pen av bakken helt inntil veg­kan­ten. Deretter hadde jeg beg­ynt å kjøre midt i veien. Nok en gang smalt det.

Min fork­lar­ing: 80-sonene hadde akku­rat startet før en liten bakke­topp. Jeg økte farten. Da jeg oppdaget han var jeg over bakke­top­pen og holdt ca. 70 km/t. Da veien er smal på det stedet brem­set jeg ned. Det såg ikke ut som han gjorde det. Da jeg såg at med den kursen han holdt ville det gå galt, stop­pet jeg inntil autover­net (han hadde ikke autovern på sin side). Uten å dempe farten kom han og det hmm…gjetter dere rik­tig? Jepp, det smalt.

Det vil koste 841 kro­ner å fikse speilet på bilen til svigers. Hans speil anslo han ville koste ca 1500 kro­ner. Han har ikke kasko på bilen, men har selvsagt ans­vars­for­sikring. Der­som for­sikrings­sel­skapet mener han skal dekke skaden på vår bil også (siden vi tross alt stod stille i ca 70 % av fork­larin­gene hans, og han ikke dem­pet farten) må han ut med 3000 kro­ner i ege­nan­del for å dekke vår skade på kr 841,- i til­legg til kr 1500,- for sitt eget speil (husk at han ikke har kasko).

Vi får se hva som skjer, men jeg har en viss aning om at jeg ikke skal betale noe for dette ja..

Nå er det seint og Sanna og jeg må pakke sak­ene våre og komme oss under dynene. Flyet går nem­lig 0655 i mor­gen og Terje har en time å kjøre til fly­plassen. Pluss på tid til frokost så blir det ikke mange timer i natt. That var that.

Hei igjen! Det er lenge siden for­rige inn­legg nå og det er bare å beklage. Har enda ikke fått hverken hus­tele­fon eller bred­bånd på plass i den nye lei­ligheten. Har heldigvis fått vite nå at det skal skje saker og ting 8.august så da er det bare å krysse fin­grene og håpe at ting går i orden.

Nå er Sanna og jeg på Dyrøya og slap­per litt av. Vi var i et bryllup på lørdag og skal i et annet nå på lørdag. Så er det tilbake på søndag og jobb for meg 1.august. Ser frem til å sette i gang i ny jobb. Har bestemt meg for å starte med tren­ing igjen og se hvor det bringer meg. Sanna har kom­met inn på ped­a­gogikk på NLA og starter der midt i august. Kjekt at vi nå vet hva begge skal ta til med. Vi har hørt mye bra om skolen og kan ikke annet enn å vente og se om den lever opp til forventningene.

Der­som Marita og Erick er innom siden så ønsker jeg å sende en hilsen til dere. Håper dere har det fint i Tan­za­nia og at alt er på stell. Blir veldig bra å se dere igjen om noen uker!!

So long.

Hei igjen! Det kan nå se ut som om vi har kjørt veldig lenge. Men det eneste som har vært lenge er tiden siden for­rige gang jeg hadde internett-tilgang. Vi kjørte fra Seter­moen 30.juni som dere har sett fra for­rige inn­legg. Den dagen kjørte vi til vi nesten var ved Polar­sirke­len. Etter noen gode timers søvn i bilen på en rasteplass fort­satte vi til Trond­heim. Der lin­ket vi opp med Terje og Lis­beth som er eierne av Arkas, broren til vår kjære hund Hera. De vartet opp med kjem­pe­god mid­dag til oss! Der ble vi til søndag og fikk nyte godt av gjest­fri­heten der. Før vi fort­satte sørover var vi med på en hun­deut­still­ing. Hera skulle egentlig stilles ut men hun var på kjærlighetsweek­end til sør-Sverige hvor hun falt pladask for en tøff han­hund som heter Jack­pot. Blir forhåpentligvis valper om noen mnd

Videre sørover kjørte vi over Sogne­f­jel­let. Over en kjekk snarvei mot Vågåmo tok vi av til høyre litt for tidlig og havnet i Find­alen. Min­net mest om en even­tyr seter midt oppi fjel­let. Siden vi ikke hadde det trav­elt tok jeg meg en svøm­me­tur i en kald elv og så koste vi oss med jord­bær og fløte. Desserten hadde vi fått med fra Terje og Lis­beth og det var strålende!

For å lage en lang his­to­rie kort så endte vi opp i Bergen, sov på et bil­lig hotell der som jeg ikke trenger å nevne navnet på (husker det ikke i farten) og så ble vi gjen­forent med fam­i­lien og fikk sett den nye lei­ligheten vår. Fam­i­lien var det utrolig kjekt å tre­ffe igjen! Marita, Erick og Leah reiste til Tan­za­nia på tirs­dag og vi var heldige som kom ned tid­snok til å ønske de en god tur. 6 uker i Tan­za­nia er nok veldig bra. Har fått meld­ing om at reisen ned dit gikk veldig bra. Leah hadde pratet seg gjen­nom det meste av fly­turen og vært en luk­susunge å ha med på sin første flytur.

Den siste uken har gått med til å male loft, kjøkken, soverom, gang, ytter­gang, bad og vaskerom. Nå gjen­står bare å male et gjes­terom og så har Forsvars­bygg sagt at de skulle ta det andre gjes­terom­met som var litt vanske­lig å fikse. Gule veg­ger på veldig dårlig lagt tapet og med en fin tapet­bord midt på veg­gen som de for­rige behjelpelig hadde revet av litt her og litt der. Vi har holdt på til 1 om natta og er helt utslitt nå. Fly­t­te­las­set kom fredags kveld og vi holder på med å pakke ut nå. Tar tid og kasser har vi nå mer enn nok av. Dessverre er ikke alt her i orden. Særlig blom­stene til Sanna har det gått hardt utover da alle må erstattes med nye. Men alt i alt er det veldig spen­nende å finne ut i hvilken kasse alle tin­gene har havnet, hehe.

Vi var i dag på veg til Lyn­g­dal der Mamma, Pappa og Lise er. Men dessverre..det reg­net fryk­telig (vi har slitte som­merdekk), vi kom oss seint avgårde (skal fortelle hvor­for i neste avs­nitt), veeeldig lang fer­gekø, og så til slutt ble Sanna veldig bil­syk og måtte holde nede spyet. Det endte med at vi snudde og innlos­jerte oss hos beste­forel­drene til Sanna i Hauge­sund. Veldig koselig det også, men det er kjipt å ikke komme til Lyn­g­dal når vi har snakket om det så mange dager..

Grun­nen til at vi ble så sein i dag ja.. Naboene våre er veldig hyggelige. Vi har bare møtt to av nabo­parene, men de har vært kjem­pe­flotte! Odd­geir og Rig­mor som er det nærmeste giftet seg i går og i dag da vi var på veg til å å kjøre inviterte de oss over til Sjøkrigsskolen på kakekalas. Veldig hyggelig og vanske­lig å si nei. Forel­drene deres og resten av fam­i­lien var utrolig koslig og inklud­erende så det var grådig kjekt! Vi tror vi kom­mer til å få det veldig fint der vi bor nå.

Alle er for­resten invitert til å komme på besøk når det skulle være!

Nå skal jeg opp og være sosial og se resten av VM-finalen (sosial..tv…jaja)

Høres!